Tilbake til startsiden

Sølvhølen lå der Ringeriksveien 278 ligger i dag. (Gårdsnr. 66, Bruksnr. 38)

Sølvhølen (Sølvhullen) var en bygslet (leid) plass under Skui.

Plassen er kartfestet i 1825.

Sølvhølen ble skilt ut som eget bruk en gang før 1903.

Navnet kommer trolig enten av at det ble lett etter sølv i berget i nærheten av plassen, eller av den sølvklare Sølvhølen, kulpen i Urdselva ved utløpet til Isielven.

Første beboer som bygslet plassen, var skredder Rasmus Pedersen i 1865. Dessuten var Lars Ellingsen losjerende skredder på Sølvhølen. Han eide en kort tid på plassen Gata (Kjerringløkka) under Økri. Han var medlem av Vestre Bærum arbeiderforening av Marcus Thrane. Han spilte en fremtredende rolle i foreningen. Han møtte som foreningens representant på "Lilletinget" (Arbeiderforeningens andre Centralmøde der det kom frem revolusjonære holdninger) i Christiania i 1851, og var en av dem som senere ble tiltalt. Pedersen ble dømt til 20 dagers fengsel på vann og brød. Thranitterbevegelsen døde etter dette ut, også i Bærum.


Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie s. 23 og
Tidslinje med omtale av historiske perioder i Bærum


Kilder:

Per Otto Borgen: Asker og Bærum leksikon (2006)

Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum Del 1. Bærum Bibliotek

 

 

 

 

 



 

Sølvhølen 1920. Kilde: Bærum bibliotek
Sølvhølen 2020. Sett fra sydøst. Foto: Knut Erik Skarning

Sølvhølen

Sølvhølen 1977. Kilde: Bærum bibliotek